Hva vil folk si om meg når jeg er en dag er vekke fra denne jorden?

                               Hvordan vil jeg referere til livet mitt når jeg sitter på gamlehjemmet?
                                                          Hva vil stå på gravsteinen min?
                               Hva vil folk si om meg når jeg er en dag er vekke fra denne jorden?

Gjerne store spørsmål og gjerne spørsmål du ikke vil ta stilling til. Disse spørsmålene er ikke ment for å skremme deg men heller hjelpe deg til å tenke over det livet du lever nå. Ja, du er gjerne bare 18 men disse spørsmålene vil hjelpe deg til å velge retning på livet. Ved å stille disse spørsmålene vil du gjerne finne mer ut av hvem du er, hva du ønsker og hva som er viktig for deg!
Start å leve livet ditt nå  - ver hovedpersonen i ditt eget liv !

SE OPP - LEV DITT LIV

Det er mye positivt med teknologien og jeg må si at jeg benytter meg av både instagram og facebook daglig men de har også noen ulemper. Det er veldig fort gjort å bli avhengig av mobilen og glemme tiden vi bruker på denne lille "dingsen". Plutselig har tiden gått og vi har gjerne brukt flere timer på å sjekke insta, facebook og ulike blogger. Vi lever oss inn i andres liv, leser om det "perfekte"  og glemmer gjerne vårt eget liv. Når vi venter på bussen, sitter i kø, eller har en ledig stund tar vi opp mobilen for å sjekke om vi har fått noen "likes" eller om noen har lagt ut noe nytt. Vi glemmer å se opp og vi glemmer å se de rundt oss. Før snakket vi gjerne med hverandre på bussen og når vi sto i kø men nå tar vi heller opp mobilen. Hva er ulempen? Vi glemmer å se hverandre og gi et smil til hverandre. Vi går i vår egen boble og glemmer folk rundt oss. Kanskje ved å se ned i mobilen mister du muligheten for å treffe en god venn, hjelpe noen i nød, gi et smil eller gjerne møte din fremtidige ektemann. Å ved å lese andres blogger glemmer vi gjerne å leve vårt eget liv. Vi blir så opphengt i "fotballfrue" og andre blogger at vi bruker mye av tiden vår der istendefor å gjøre noe i vårt eget liv. Jeg ønsker ikke å sitte på gamlehjemmet og se tilbake på et liv der jeg brukte alt for mye tid på insta, facebook og andres blogger. Jeg ønsker å se tilbake på et liv der jeg levde livet fullt ut og der jeg var hovedpersonen i mitt eget liv !

La oss være et samfunn der vi ser opp og der vi ser hverandre. La mobilen ligge i lomma og se de rundt deg. Ta heller frem mobilen når du er alene :) 

Det tar gjerne 3 sekund å gi et kompliment men virkningen kan vare for alltid

Kind words are short and easy to speak, but their echoes are truly endless  - Mother Teresa

Det tar gjerne 3 sekund å gi et kompliment men virkningen kan vare for alltid. Jeg husker enda et kompliment jeg fikk av en dame jeg ikke kjente. Jeg sto i kassen på Rema og hun prikket meg på skulderen å sa: For en nydelig kjole du har og så fin du er. Jeg husker dette enda og smiler hver gang jeg tenker på denne dama i kassen på Rema. Det ble et vendepunkt for meg og jeg bestemte meg da for at jeg også ønsker å være en som gir oppmuntring og komplimenter både til folk jeg kjenner og folk jeg ikke kjenner.  Jeg tror det er viktig å lære seg å gi ros til andre mennesker og når jeg gjør det kjenner jeg at jeg blir glad innvendig og at det gir en lykkerus. Ved å selv gi komplimenter blir jeg 

oppbygget. 

Like mye kan et smil bety enormt mye og gi varme til de du møter på din vei. La oss oppmuntre hverandre, smile til hverandre, gi hverandre et klapp på skulderen og heie på hverandre. Ikke la oss være et samfunn der vi bryter ner og sammenligner men heller et samfunn der vi setter pris på forskjellene og lar hverandre blomstre. Er det ikke det vi er skapt til å gjøre ? Å blomstre og utvikle oss som mennesker? 

Hvorfor skal vi alltid kjempe om å være som "idealet" ? Ønsker vi virkelig at jorden skal bestå av like mennesker, med like kropper, likt utseende og like meninger? La oss sette pris på hverandre slik som vi er og la oss elske hverandre. La oss hjelpe neste generasjon til å elske seg selv og la de vokse opp i et samfunn der det er rom for å være seg selv og der de kan blomstre som individer. 

Dagens utfordring til deg : Gi komplimenter og oppmuntring til mennesker du møter idag ( både ukjent og kjente) 

 

På Herrens fang.

Du er på Herrens fang
som et lite barn.
Løftet opp på nådestolen
i hans ansikts lys.

Her er det han,
og ikke du.
Endelig er noe større enn deg selv.
Det møter deg med ømhet,
og angstens bølger stilner.

Varsomt berører han dine sår.
De du ikke selv vet om,
kjenner han som sine.

Han går med deg ned i smerten.
Når du når din egen bunn,
er han alltid under deg,
han som kjenner alle dyp.

Her tør du se deg selv,
åpnes og renses
og salves med olje.

Du står på grunnfjellet
der du er trygg,
der du tør selge alt du eier
og være barn.

( Randi Aschjem)

Gud brukte Maria, hvorfor kan han ikke bruke meg?

   I bibelen kan vi lese om Maria og hvordan livet hennes fekk en radikal forvandling.  Jeg ser føre meg at hun står i stuen sin og gjøre sine vanlige gjøremål når engelen kommer til henne å sier at hun skal føde en sønn, Jesus. I dette øyeblikket har Maria to valg: Hun kan enten si ja eller så kan hun løpe for livet. Maria var villig og Gud brukte henne. En normal jente ( akkurat som meg) som var villig og sa JA! Hun viste nok lite hva det innebar og var nok redd for konsekvensene men hun valgte å være trofast. Lite visste nok hun at dette sekundet ville snu opp ned på livet hennes. Hva ville din reaksjon vært? Vi ber ofte om at Gud må bruke oss, men er vi villig til å høre svaret? Å vis vi får svaret - sier vi gjerne: Det passer litt dårlig nå.

Maria må ha vært redd og det er nok mange spørsmål som hun må ha stilt seg. Hva sier jeg til Josef? Hva innebærer det å være gravid? Hva skal jeg si til foreldrene mine? Tidspunktet Gud brukte passet dårlig og Maria var ikke klar for dette! Hvem kan vel være klar for noe slik? Men det handler ikke om det passer for deg men om Guds vilje. Gud bruker mennesker til å gjøre det umulige. Han bruker normale mennesker til å gjøre unormale ting ( store ting for han)
Hvorfor skal han gi deg et kall på noe som er lett for deg? Trenger du da Gud til å klare det?

Vi ber ofte bønner alene og sammen med menigheten :" Gud, bruk meg" men spørsmålet er: Mener vi egentligt det vi ber om? Er vi villig å høre det Gud har å si eller former vi det Gud svarer?
Vi har menneskefrykt og vil ikke skille oss ut. Vi vil gjøre noe for Gud men helst noe jeg behersker og noe som ikke er for "unormalt". Hadde menigheten fått et kall på å ha menighet for rusmisbrukere, hadde vi da hatt det? Er vi så åpne som vi liker å framstå?


Maria - en liten leirkrukke som var villig. Du kan også være en liten leirkrukke og Gud vil forme deg. Det eneste du trenger å si er et : JA! Du trenger ikke å vite hva det innebærer, hvordan du skal fikse det og hvordan du skal klare det for GUD vil vise deg og utruste deg for oppgaven. Akkurat slik han gjor med Maria.

Mine nyttårforsetter

Har du lagt merke til at alle nyttårforsetter handler om å bli bedre? Trene mer? Spise mer sunt?
være mer med venner? Jobbe mer? Det er akkurat som  vi sier til oss selv at det vi har gjort ikke er bra nok - vi må bli bedre. Hvert år skal vi bli bedre og vi går inn i det nye året med stor iver om å bli en bedre utgave av oss selv. Helt til det sier stopp etter 1 måned og vi kjenner oss mislykket. Samfunnet lager en ideal om hva som er bra/best og vi strever år etter år om å bli slik.
Jeg blir så lei når jeg hører om nyttårforsetter som handler om å bare bli bedre, hvorfor kan vi ikke si at det vi har gjort er godt nok? Mine nyttårforsetter for året er å slappe mer av, gjøre ting som gjør meg glad og bruke tid på mennesker jeg er glad i.
Du er bra nok slik som du er og gi deg selv en klapp på skulderen når du går inn i det nye året å gi ros til deg selv! DRIT VEL I JANTELOVEN DA! 

GODT NYTTÅR FRA MEG ! 

Hva er dine drømmer?

Hvem er jeg? 

Hva er mine drømmer? 

Hva er mine mål? 

Spørsmål som er viktig å stille seg men som er vanskelig å svare på. Spørsmål vi gjemmer bak i en skuff fordi vi er redd for å ta de frem, redd for å bli skuffet og redd for å bli latterliggjort.
Redselen for å føle seg mislykket stopper de fleste fra å våge å satse og våge å drømme.
Drømmene og målene forsvinner bak i en skuff og blir aldri hentet frem.
Vi følger bare folkemengden, skiller oss ikke ut og føler oss små. Vi ser ofte rundt oss å ønsker at ting skulle vært annerledes men vi har ikke mot til å endre.

Tenk hvor annerledes verden hadde vært visst alle tok frem sine mål og drømmer? Våget å satse?
Våget å gjøre en forskjell?

Janteloven sier jo at jeg er liten, at jeg ikke er betydningsfull, at mine drømmer ikke er viktige. Men heldigvis er ikke janteloven fasitet - for vi er alle betydningsfulle, viktige og ALLE kan gjøre en forskjell!

Gjerne må vi våge å snakke mer om drømmene våre og fortelle dem til de rundt oss. Lage et samfunn der det er greit å drømme og der vi heier på hverandre.

Min drøm er å skrive en bok om jenter og selvbilde og jeg skal love deg at folk har himlet med øyene når jeg har fortalt det. " Driter vel jeg i" Det er min drøm og den er viktig!